Meny

Hva betyr «sustainable»?

Last ned
Hver samfunnsgruppe har sin egen kode, hvert fag utvikler sine fagbegrep. I mange tilfeller vil fagterminologien være nødvendig for å uttrykke noe som det er vanskelig å beskrive i dagligtalen. Faguttrykk er presise uten beskrivelser. Men de fører alltid til ekskludering av de som ikke er ”inne i koden”, og det er ikke så sjelden at noe som ser ut til å være et fagbegrep ikke er mer enn et moteord uten klar betydning.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

I bistandsfaget liker vi å bruke mange fagbegrep, selvfølgelig på engelsk! Vi snakker om ”participatory approach”, “local ownership”, “empowerment”, “mainstreaming” og “sustainability “. Noen av begrepene kan lett oversettes til norsk, andre som “mainstreaming” har vi problemer med. Om ”bærekraft” er så mye klarere for folk flest enn ”sustainability”, er jeg ikke helt sikker på.

 

Teori i praksis

Hva ”bærekraft” eller helst manglende bærekraft kan være, lærte jeg raskt da vi kom til Sør Madagaskar for snart ti år siden. Der var det en skog og en landsby hvis beboere levde av å hogge ned skogen og selge den i form av trekull. Etter fem år var skogen borte og dermed inntektsgrunnlaget for hele landsbyen. ”Non-sustainable resource management” ville vi trolig si på ”bistandsspråket”.

 

Ideer fra et skrivebord

”Bærekraft” riktig forstått er også viktig i forholdet mellom mennesker og partnere. I påsken hadde jeg muligheten til å besøke en misjonsstasjon i en annen del av Etiopia, drevet av et renommert kirkesamfunn.

Stasjonen var imponerende; flotte kontorer, skole og bibliotek, planer om demonstrasjonshager og biogassanlegg. Vi ble mottatt av vennlige og kunnskapsrike misjonærer, fikk omvisning og god forklaring om hvordan alt fungerte, hvor pengene kom fra og hvem som er ansvarlig for hva.

De ”lokale” sto eller satt i skyggen og så på svette misjonærer i ivrig diskusjon. Da slår tanken: Hvem bærer alt dette? Hvor – i ordets mest konkrete betydning – er ”bærekraften”? Vil de lokale – som på fagspråket heter ”beneficiaries” – være i stand til og interesserte i å bære dette videre når ”the expatriates phase out”?

Er det i det hele tatt ønskelig at det går videre ”helt på samme måten” her i et land med 40 varmegrader og mange tusen kilometer borte fra skrivebordene hvor programmene utvikles og rapportene tas imot? De lokale ”beneficiaries” virket i hvert fall lite opplagt, og misjonærene ikke helt sikre på hvor mye ”local ownership” de ville tørre å prøve ut.

 

Den lokale kirken «bærer» og bestemmer

Når jeg kommer til Western Synod ser jeg at NMS må har gjort noe riktig! Der møtes vi som partnere, med respekt og vennlighet, men samtidig med en klar forståelse av at vi er gjester og at spørsmålet om ”ownership” for lengst er besvart. NMS er klar over at vi ikke kan være mer enn partnere og medvandrere, men at det er den lokale kirken som ”bærer” og som bestemmer. Det handler om å tørre gi fra seg kontrollen og å stole på gjensidighet og likeverdighet. I synodene sitter det dyktige ledere som administrerer og tar avgjørelser. Det er ikke vår jobb å detaljstyre eller gi ordrer.

 

Få misjonærer fordrer lokalt eierskap

Hvem vet – kanskje har det at vi var og er så få ”expatriates” sine gode sider! Vi er rett og slett avhengige av lokale ledere og sterke lokale strukturer, det har alltid vært for få av oss til å ”bære” arbeidet. NMS har tidlig satset på støtte til lederutdanning og organisasjonsutvikling. Ikke alt har blitt ”som hjemme” om det måtte ha vært et mål, men vi ser mye lokalt eierskap og bærekraft i ordets beste forstand.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp