Meny

Gode minner frå barndommens julebasar

Foto: Kim Erlandsen NRK Last ned
Programleder, komiker og skuespiller Bjarte Tjøstheim er kjent fra radioprogrammet Radioresepsjonen og fra TV-serier som «Julekongen» og «Presten». I høst er han aktuell med teaterforestillingen «Det går betre no», der han står helt alene på scenen på Det Norske Teatret i Oslo.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

OMTALT I KOM OG SE
For 37 år siden, derimot, var han aktuell med bandet Septim som ble omtalt i NMS’ barneblad Kom og Se. Da spilte han el-gitar. I restauranten på Det Norske Teatret får Bjarte overrakt en kopi av artikkelen fra 1981. Bjarte smiler stort når han får se bilde av det unge bandet. Til høyre står en lyshåret gutt med pannelugg og akkurat det samme smilet.
– Ja, dette husker jeg godt, slår Bjarte fast og peker ut hvem de sju andre på bildet er. – Vi ble heiet fram, men opplevde dessverre også at noen mislikte at vi spilte på bedehuset, forteller han.

SPILLEGAL PÅ JULEBASAREN
Mens Bjarte snakker, dukker gamle og gode minner fram i hukommelsen:
– Jeg likte godt julebasaren for NMS på bedehuset. Det var så mye god mat og flotte fruktkurver som gevinster. Og så fikk jeg egne lommepenger å handle for. Det store spørsmålet var «Hvem vinner fruktkurven?» – Vant dere fruktkurven noen gang da? – Ja, det gjorde vi nok flere ganger. Mor tok nemlig veldig mange lodd. Egentlig tror jeg hun er hemmelig spillegal og får utløp for spillegalskapen på bedehusets basarer, humrer Bjarte. – Mor er veldig aktiv i NMS. Hun kommer til å bli glad for å se meg i Misjonstidende! Flaks for oss at mor Tjøstheim liker Misjonstidende. For det er jo ingen selvfølge at en av Norges mest kjente komikere tar seg tid til å møte NMS. Men Bjarte sa ja med en gang han ble spurt. Allerede to dager etter den første henvendelsen sitter vi rundt et restaurantbord ved vinduet ut mot Kristian IVs gate. Han har holdt på med spilleprøver hele dagen, og er nok trøtt i hodet, men møter oss likevel med en tiltalende blanding av forsiktig vennlighet og humoristisk tone. Regiassistenten Karina Aase blir med på intervjuet sammen med oss. Kanskje det får Bjarte til å bli tryggere på hva han kan si? Er det ok når svarene han gir egentlig er sitater fra forestillingsmanus? Karina mener ja. Vi snakker videre om oppveksten hans, som den nye forestillingen hans baserer seg på.

PRESTESØNN
Bjarte flyttet til Randaberg da han skulle begynne i første klasse. Faren var prest, og begge foreldrene var aktive i kirken og på bedehuset. Oppveksten i en kristen familie vil han karakterisere som super:
– Det var et miljø med veldig høy aktivitet, og vi hadde mye gøy. Jeg spilte trommer i Ten-sing og var med i Skolelaget.

MOBBING
Samtidig var det ikke alltid lett å være kristen. Bjarte har opplevd mobbing og ble blant annet stengt inne i naboens garasje som de kalte «Djevelens hus» flere ganger. – Det opplevde jeg som veldig traumatisk. Barn har en sterk tro, så for meg var dette skremmende, forteller Bjarte. Han avslører at det blant annet er disse opplevelsene som nå blir til teater.

BEKYMRET AV NATUR
I teaterstykket prøver Bjarte å finne ut hvorfor han har blitt så nevrotisk som han har blitt. For selv om han trives på scenen, er han redd og bekymret av natur.
– Er du blitt mer nevrotisk av å vokse opp i et kristent hjem? – Ja, det tror jeg absolutt, bekrefter Bjarte. – Det er selvfølgelig en kombinasjon av både arv og miljø. Og det handler om kontrollbehov. Men jeg tror at bakgrunnen min gjør meg mer nevrotisk. Selv om jeg ikke tror på noen dom etter døden. Jeg kan ikke tro at alle gode ikketroende mennesker jeg kjenner skal til helvete. Det er akkurat som om kroppen ikke er helt overbevist. Så jeg har nok en slags helvetesangst. Men Bjarte ser ikke på bekymringen og uroen som noe utelukkende negativt. – Jeg vil faktisk heller gå disse rundene med tro og tvil gjennom livet enn å la det være. Bedre å gjøre seg opp egne meninger nå enn å få en eksistensiell smell når man er 60-70 år, slår han fast. – Men akkurat dette er jo et av hovedspørsmålene jeg stiller meg i forestillingen jeg er i gang med nå, fortsetter han og kikker på Karina Aase før han siterer: «Er det angsten som holder troen ved like eller troen som holder angsten ved like?»

BER FØR HVER FORESTILLING
Kollegaene i Radioresepsjonen liker å omtale Bjarte som kristen. Selv er ikke Bjarte helt sikker på hva han er.
– I forestillingen karakteriserer jeg meg selv som en semikristen, depressiv vestlending, røper han. – Det er nok sånn at den største delen av meg ikke klarer å tro at det er noe liv etter døden. Det virker mer sannsynlig at det ikke er noe etterpå. Men jeg håper. Ingenting ville glede meg mer enn hvis det var en fortsettelse. Til tross for tvil og helvetesangsten som lurer, mener Bjarte at Gud er snill, hvis han er der. Og han ber ofte. – Jeg ber alltid når jeg har angst og før hver forestilling. Det kan jeg ikke la være. – Får du bønnesvar, da? – Det vet jeg ikke helt. Men angsten går jo over, så kanskje? Jeg er i hvert fall helt sikker på at det er psykologisk positivt å be.

SENDTE NMS-PROGRAMMER PÅ LOKALRADIOEN
Bjarte var rundt 14 år da han så en miksepult i et radiostudio for første gang. Da visste han med en gang: Dette har jeg lyst til å jobbe med! Etter niende klasse gikk han på Solborg folkehøgskole, og deretter fikk han jobb i Radio Vest.
– Jeg kan huske at vi sendte programmer fra NMS, forteller Bjarte. – Dere hadde eget studio, så programmene ble levert ferdig innspilt. Det var lett kristent innhold med musikk og prat. Ganske friskt, faktisk, roser han.

FRIDDE PÅ DIREKTEN
I 2001 kom Bjarte til Oslo og begynte å jobbe i NRK. Siden har han bare blitt mer og mer kjent, ikke bare som radiomann, men som komiker og skuespiller. I 2002 ble han sammen med Kristin som nå er kona hans. De var samboere i mange år før Bjarte fridde fra scenen på et show med Radioresepsjonen på Rockefeller. Det var åpent for spørsmål fra salen som en del av showet, og en av tilhørerne spurte hvorfor han ikke ville gifte seg. Da gikk Bjarte gjennom hele salen med mikrofonen og fant plassen der Kristin satt og fridde på direkten. Hun sa ja.

SENGELIGGENDE AV ANGER
– Det har jeg aldri angret på, sier Bjarte med et fornøyd uttrykk i ansiktet. Men for øvrig hender det at han angrer på ting han sier ja til i godt lag. – Da jeg hadde sagt ja til den nye teaterforestillingen jeg skal spille nå, angret jeg så mye at jeg var sengeliggende med angst i to døgn. Vi var på julebord da ideen kom opp, og jeg sa ja der og da. «Du er jo ikke nødt til å stille opp hvis du har det sånn», sa Kristin til slutt. Men teater blir det til tross for den umiddelbare angeren. Stykket ligger allerede an til å bli en suksess, mange forestillinger er allerede utsolgt, og det er store muligheter for at forestillingen fortsetter å gå også etter jul. Kanskje kan det også bli snakk om turné rundt i landet. – Vil du anbefale stykket for Misjonstidendes lesere? – Ja, absolutt, sier Bjarte. – Jeg ønsker å videreføre den samme tonen som vi la vekt på i TV-serien «Presten». Dette skal alle ha glede av å se.

POPULÆR I PRESTEROLLEN
Det er vanskelig å ikke like Bjarte. Den forsiktige og vennlige væremåten hans er med ham også som komiker og skuespiller. Han tuller mye, men aldri slik at andre føler seg små. Kanskje er det noe av grunnen til at også mange prester var begeistret for TV-serien «Presten» der Bjarte spiller prest. Inkludert hans egen far som fikk se en episode før det ble sendt på TV.
– Det var tommel opp fra ham, sier Bjarte. – Gikk du på gudstjenester i kirka for å gjøre research til serien? – Nei, jeg følte ikke at jeg trengte det. Jeg har vært på utrolig mange gudstjenester i livet. Mor sa en gang at hun tror nok hun tok oss for mye med i kirka. Men vi hadde med en prest som rådgiver under innspillingen. Det var viktig for meg at det vi skildret av gudstjenesteliv og liturgi og slike ting skulle være korrekt. Og så ville jeg at alle skulle kunne sitte trygt i sofaen å se på. Også mor skulle kose seg. Hun skulle kunne se folk i øynene på butikken neste dag. Da vi laget manus til serien var det slik at alle ideer var lov, men jeg hadde siste ordet når det gjaldt hva som skulle med. At serien var populær i kristne kretser, fikk Bjarte også merke da han ble invitert på sommeravslutning med MF-studenter. – De hadde faktisk sommeravslutning i bakgården der jeg bor, forteller han. – Så da turte jeg å bli med en stund.

RINGER JULEN INN I STAVKIRKE
Når han ikke spiller prest, er det først og fremst til jul Bjarte går i kirken.
– Kona mi er fra en gård i Uvdal, og de har en egen stavkirke på gården. Når vi ringer julen inn i den kirken, da er det utrolig fint, sier Bjarte og lar et streif av julestemning avslutte intervjuet vårt.

——————————————————-

Denne artikkelen sto på trykk i Misjonstidendes julenummer. Les hele bladet her: Misjonstidende nr 6-2018
Vil du abonnere og få bladet gratis i postkassen? Send en SMS med tekst «NMS MT» til 2490, eller en mail til infosenter@nms.no

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp