Meny

Forbønn i  misjonsarbeidet

Foto: NMS Last ned
Bønn og forbønn er to store arbeids- og kampredskaper som er gitt oss av Gud til bruk i vårt kristenliv og under arbeidet i vingården.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Denne artikkelen sto på trykk for 100 år siden, – i Misjonstidendes mai-nummer i 1918. Den ble opprinnelig trykket på gotisk. Språket er litt bearbeidet i denne versjonen:

Begge to blir altfor lite benyttet, til skade for vår frelse og Guds rike. Det er lite av bønn blant oss, men enda mindre er det av forbønn – forbønn for hverandre, forbønn for Guds ords fremgang hjemme og ute blant de ikke-kristne folk. Det er stor avstand mellom den plassen forbønnen nå inntar i Guds rikes arbeide og den plassen den burde ha ifølge vårt nytestamente.

Evangeliene forteller oss at Jesus ba mye for andre. Han ba for sine disipler, for de andre og for sine fiender.

Paulus nevner gjentatte ganger forbønnen i sine brev, og vi forstår at han har svært høye tanker om dens makt. Det er svært om å gjøre for ham at de troende brødrene i menighetene i bønn husker på både ham og hans behov, for gjerningen hans var vanskelig.

Det er svært om å gjøre for Paulus at de troende brødrene i menighetene i bønn husker på både ham og hans behov, for gjerningen hans var vanskelig.

Han trenger å komme ut av mange slags vanskeligheter som han møter. Han trenger frimodighet for å kunne forkynne evangeliet med rette ord. Ordet trenger mottakelige hjerter. Hvis ordet har slått rot kan han ikke slå seg til ro med det. Ordet må gå frem, det må erobre flere og flere og gjøre den som allerede er grepet fullkommen.

Alt dette virkes ved Guds kraft, slik evangeliet er en «Guds kraft til salighet for hver den som tror». Men Paulus mener ikke at dette gjør forbønnen fra oss mennesker overflødig. Den er tvert imot et meget nødvendig middel i arbeidet for Guds rikes utbredelse. Hans ønske om forbønn er ikke tomme ord eller en vanlig kristelig talemåte som man tar i munnen ved første og beste anledning uten å mene noe med det. Det er en inntrengende formaning til de brødrene han kjemper sammen med om å sette alle krefter inn på den innflytelse de gjennom forbønnen har hos Gud, til beste for arbeidet med evangeliets forkynnelse. Gjennom forbønn i menighetene rundt om utløses hos Gud krefter som kommer Paulus og det evangelium han forkynner til gode. Som svar på sine barns bønner virker Gud enda mer gjennom sine vitner og det forkynte evangelium.

Dette er en vidunderlig hemmelighet i Guds arbeidsordning. Menneskelig kløkt og skarpsindighet vil aldri kunne fatte det. En teoretiserende religiøsitet vil ta anstøt. Det ser ut som om Guds vilje til å frelse ikke er fullkommen; den trenger jo at menneskene gjennom sine forbønner så å si nøder Gud til å gjøre mer enn han i grunnen vil. Men den som i ydmyk tillitt til Gud anvender forbønnen, vil få erfare at det er en vidunderlig sannhet. Han vil oppleve at gjennom forbønnen styrker Gud sine vitners arbeidskraft og sitt ords virkeevne. Gjennom forbønnen er man ikke bundet til stedet. Hvor som helst på den vide jord kan man sette de himmelske krefter i bevegelse til evangeliets seier. De evige armene rekker over alt. Disse armene setter man i bevegelse ved forbønn.

Guds evige armene rekker over alt. Disse armene setter man i bevegelse ved forbønn.

Forbønnens hemmelighet må aldri glemmes i den kristne kirke. Faren for dette er reell, ikke minst i en tid som vår, da man er travelt beskjeftiget med å utforme alle metoder og ta alle mulige hjelpemidler i bruk for å bringe evangeliet ut til de folkeslag som ikke er kristne. Dette siste er også svært nyttig og nødvendig. Arbeiderne i Guds rike må ikke la noe middel være unyttet når det gjelder sjelers frelse. Men samtidig må det erindres at de evige krefter må gjennomstrømme alt og virke i alt. Alle midler må helliges av Guds ånd.

Forbønn er i særlig forstand sendemenighetenes oppgave. Gjennom den tar de mest virksomt del i verdensmisjonens gjerning. Dette står man i fare for å glemme i en tid som vår, hvor innsamling av penger, utdanning og utsendelse av misjonærer legger store beslag på den misjonerende menighets oppmerksomhet og tanke for misjonen. Gjennom forbønn hver eneste dag minnes man til stadighet om denne store gjerning. Man gjør den helt og holdent til sin egen sak. Men man gjør den også til Guds sak ved at man til enhver tid bringer den fram til Gud. Man blir Guds medarbeidere. Bedende hender oppløftet for misjonsarbeiderne der ute virker mer enn tusener av kroner og mange nye arbeidere. Det er Moses sine løftede hender som bringer Israels hær til seier.

Forbønn knytter menighet og utsendinger nærmere sammen. Man står skulder ved skulder i felles kamp; man har sorger og gleder, seire og nederlag felles. Og man er sammen foran Guds trone; alle er hans barn uten rang eller forskjell. Alle er elsket med samme kjærlighet, den kjærligheten som gav den enbårne sønnen til frelse for verden. Denne enhet som forbønnen skaper er den sanne kristne enhet. Denne består ikke i felles trosbekjennelse, ensartede meninger og likelydende ritualer for alle. Den består i kjærlighet. Kun den som i sannhet elsker kan be for andre i sannhet. Vår store, kongelige herre og mester, Jesus Kristus, ba mye for sine. Særlig ba han for dem like før han forlot dem for å gå inn i lidelsen. Han la dem over i sin himmelske fars armer. Han var fast overbevist om at dette var det beste han da kunne gjøre. Med sterke, inntrengende ord bad han for alle sine ned gjennom tidene. Han ga oss et eksempel i dette som ellers, for at vi skulle følge i hans fotspor.

Forbønn knytter menighet og utsendinger nærmere sammen.

Har han, vår herre og mester, hatt tro på og benyttet forbønnen under sitt arbeid som «Herrens tjener» her nede på jord, hvordan kan da vi, som jo bare er ringe tjenere i det riket han grunnla, unngå å benytte det arbeidsredskapet som for ham var av stor betydning? Vi er likevel langt svakere enn han, og står i langt større grad enn han i fare for å gå trett i arbeidets strev, og bukke under for fiendene. Forbønn er ikke en rettighet som «de store og viktige» har fått, bønneretten er for alle dem som bekjenner Kristi navn og gjør hans gjerning.

Så: norske misjonsmenighet, glem ikke å legge til forbønnens rike velsignelser fra oven når det gjelder dine misjonsgaver!

G. U

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp