Meny

En verden uten vindu

Foto: Illustrasjonsfoto Last ned
Vi er i ferd med å lage oss en verden uten vindu. Vi blir mer og mer opptatt av oss selv og det vi kan se her og nå. Vi blir mer individualistiske. Tro og normer blir redusert til det som er rett for meg.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Vi lever i sekulariseringens tid. Som misjonsorganisasjon er det interessant å stille spørsmål om hvilken rolle kirken og troen kan ha i et slikt samfunn. Dette var tema på årets Link konferanse. Gjennom foredrag og samtaler ble temaet belyst. Silje Kvamme Bjørndal satte fokus på at folk fremdeles er opptatt av de store eksistensielle spørsmålene og leter etter meningen med livet. Men svarene er annerledes enn før.

Fra sannsynligvis finnes Gud til sannsynligvis finnes Gud ikke.

Tro er blitt et privat anliggende og har liten plass i det offentlige rom. Det som før var en kollektiv overbevisning om at Gud sannsynligvis fantes er blitt til en individualistisk tanke om at Gud sannsynligvis ikke finnes. Denne utviklingen styres av at alt skal være nøytralt. I et sekulært samfunn må jeg velge selv. Jeg kan heller ikke velge for mine barn.

Det er greit å tro, men hold det for deg selv.

Troen er blitt privatisert. Kan det være slik at reformasjonen var med på å framskynde denne utviklingen? Den gang ble det individuelle valg framhevet og var med på å undergrave det tradisjonsbærende med kristendommen. Silje Kvamme Bjørndal mener at det oppsto et press om en individuell omvendelse som helst skulle inneholde en historie om hvordan omvendelsen hadde foregått. Dette presset ble for stort for mange og første til at flere tok avstand fra kristendommen. I et sekulært samfunn er troen noe privat. «Du skal i alle fall ikke ta troen din med deg på arbeidsplassen.» slik tenkes det nå. Dette er selvsagt en utfordring i misjonsarbeidet der vi ønske å formidle vår kristne tro i de fellesskapene vi deltar i. Hva skjer når det ikke er akseptabelt lenger å dele tanker om tro og liv med de menneskene vi møter i de naturlige fellesskapene vi har i nærmiljøet og på arbeidsplassen?

Vi lever i vår egen verden.

Stefan Gustavson sammenlignet vår situasjon med måten de første kristne levde på, der troen var en integrert del av hele livet. De var til og med villige til å dø for sin tro. I vår tid setter vi begrensninger for troslivet. Vi er ikke villige til å bøye oss helt og holdent for Gud. Det er en utbredt skepsis til alt som ikke kan bevises vitenskapelig. Derfor må vi som kristne trene oss opp til å bli bedre på trosforsvar, mener han. Vi lever i vår egen verden. Hvis den har et vindu er det et vindu vi kan se ut av, men ingen kan se inn til oss. Vi isolerer oss med vår individualisme. Inntrykket er at det ikke finnes noe mer enn det vi kan se, derfor blir også forestillingen om at det ikke finnes noe etter døden, styrket.

Åpent vindu til verden.

Vi må få mer kunnskap om det samfunnet vi lever i. Vi må som misjonærer også bli mer bevisste på hva vi bringer med oss til alle land. Er det så sikkert at vi som vestlige misjonærer har så mye å tilføre? Vil vår individualistiske tilnærming være et gode når vi som misjonærer forholder oss til kollektivistiske samfunn? Hvor mye er vi selv preget av en sekularisert kultur? Har vi forutsetninger for å forstå andre kulturer? Hvor mye har vi egentlig å tilføre når det gjelder formidling av tro til nye generasjoner og folk? Dette er spørsmål vi som misjonsorganisasjon må være opptatt av i rekruttering og forberedelse til misjonærtjeneste. Vi må fortsette å forkynne til tro, men vi må åpne vinduene til verden og ta innover oss at det finnes mer enn det vi ser her og nå.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp