Meny

Foto: privat Last ned
Rivo ble hyrde som 22-åring, og det vil han alltid være.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

«Vi behandler, Jesus helbreder» står det på mange helsesenter på Madagaskar. Hvordan er det for en hyrde å flytte til et land der det overnaturlige er så lite naturlig? TILPASSER SEG Hyrdedrakten lå i bagasjen da han flyttet fra Madagaskar til Norge i 2007. Han har nesten ikke brukt den, men det han lærte bærer han med seg hver dag. – Det tok litt tid før jeg klarte å tilpasse meg «de norske reglene», innrømmer Rivo. Han er både prest, hyrde og jobber nå som rådgiver i seksjon Menighet i NMS. – Først nå har jeg funnet min rolle i menigheten. Jeg får være med å be for folk, men det er viktig å gjøre det på en måte som passer den kulturen jeg lever i.

KALLET
Han vokste opp i vekkelsesmiljøet på Madagaskar. – Det var et godt sted å være. Møtene var så levende. Noe var skremmende, men også litt spennende for et barn, sier Rivo og ler litt når han tenker tilbake på kameratens reaksjon første gang han hørte en hyrde proklamere «I Jesu navn, gå ut!». Kameraten trodde det gjaldt ham, og løp ut, veloppdratt som han var. – Jeg kjente tidlig et kall til tjeneste og begynte på hyrdeopplæring. Her lærte jeg om forbønn, evangelisering og diakoni, men først og fremst om å leve nær Jesus, noe vi alle er kalt til.

TØFFE TAK
Det kunne være tøffe tak i hyrdetjenesten, sterke inntrykk og lange arbeidsdager. – Jeg husker spesielt en eldre enke vi besøkte. Hun kunne ikke gå og var helt hjelpeløs. Det var skittent. Vi ba og vasket for henne. Vi så mye sykdom, nød, fattigdom, rus og tragiske skjebner, forteller Rivo som noen ganger sov hos folk for å passe på dem. – Det var ikke slik at alle ble friske hele tiden. Å se folk bli sykere, og kanskje dø, og håndtere skuffelsen, kunne være tøft, legger han til. Men de som tok imot Jesus, fikk likevel noe sykdom ikke kunne ta fra dem. – Å se mennesker få fred med Jesus, et håp om evig liv, var sterkt og meningsfylt.

FUNNET SIN PLASS
– Norge og Madagaskar er vidt forskjellige når det gjelder hvordan vi forholder oss til det overnaturlige. Var det vanskelig? – Jeg har jobbet med å finne min plass. Nå er jeg aktiv i forbønnstjeneste og er med i en gruppe som ber for syke, forteller Rivo som har sett flere bli helbredet. Åndeutdrivelser er heller sjeldent. – Man snakker lite om det. De få gangene det skjer, har vi alltid en samtale med vedkommende for å kartlegge situasjonen, og jeg går aldri inn i situasjonen alene.

GRØNN OMSORG
– Hyrdebevegelsen er unik. Det er et stort nettverk av frivillige mennesker som når bredt ut. Alle er velkomne, og hjelpen er gratis, sier Rivo og trekker fram en ting han synes er ekstra fint med hyrdebevegelsen: – En del av behandlingen kan være å jobbe i åkeren sammen med hyrdene. Her opplever mange at det å grave i jorda er helbredende. Noen ganger blir det også en levevei*, både for hyrden og pasienten, påpeker Rivo. Han heier på utveksling. – Men hyrdebevegelsen trenger mer kompetanse innen psykologi og burde samarbeidet tettere med psykiatere. Tobyene har mange psykisk syke som hadde trengt samtaleterapi og medisin i tillegg.
*Les mer om www.plant-et-tre.no

Misjonstidende 5-2018 hadde «Åndelige gjetere – forbilder for flokken» som tema. Les hele bladet her: https://issuu.com/nms1842/docs/mt_05_18
Vil du abonnere og få bladet gratis i postkassen? Send en SMS med tekst «NMS MT» til 2490, eller en mail til infosenter@nms.no

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp