160 år siden den første dåp

Foto: Fra Misjonsarkivet, VID Misjonshøgskolen Last ned
NMS sine første misjonærer ankom Zululand (dagens Sør Afrika) i 1844. Til tross for iherdig innsats var det ingen stor interesse for kristendommen å spore hos zuluene. Hvorfor gikk år etter år uten at noen ønsket å bli kristne?
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

I Norge strevde misjonens venner med det samme spørsmålet, og de begynte å få dårlig tro på dem som var sendt ut. Men så, 14 år etter at de ankom landet, fikk misjonærene oppleve det store: Den første zulu spurte om å få bli døpt!

Lang ventetid
Utpå våren i 1858 spurte den unge kvinnen, Matenjwaze, om å få bli døpt. Hun hadde en tid vært i tjeneste hos misjonær Lars Larsen. Spørsmålet skapte naturligvis stor glede blant misjonærene, og etter et par måneders katekismeundervisning mente de hun var klar for dåp. Den første dåpen var et faktum den 6. juni 1858.

Fjorten år var også lenge å vente for misjonsvennene i Norge, som nå hadde begynt å tenke at noe måtte være galt siden ingenting skjedde. I tillegg kom det også kommentarer fra et begynnende kultur- og vitenskapsradikalt miljø, blant annet gjennom innlegg i Christiania-pressen. Misjonen ble kritisert for å ha iverksatt et fåfengt prosjekt blant det de anså som «primitive» folkeslag. De mente at zuluene likevel aldri ville kunne ta til seg en så «høytstående religion» som kristendommen, og skjønte derfor godt at resultatene uteble!

Ungdomsbevegelse
Matenjwaze var ung. Vi ser at når kristendommen i de følgende tiår slo rot i zulusamfunnet var det i all hovedsak som en ungdomsbevegelse. De aller fleste som ble døpt var yngre, ugifte kvinner og menn. Mange av dem var selvstendige, evnerike personer som ofte kom fra klaner som ikke stod zulu-hoffet nær. Gjennom misjonen så de en ny framtid. Matenjwaze var kvinne, og vi ser at det var like mange kvinner som menn som ble kristne. Og vi ser at Matenjwaze ikke valgte noe nytt navn i dåpen. Det gjorde ofte de som kom etter henne. De ville også ha et kristent navn i tillegg til sitt zulunavn, for på den måten å fortelle omverdenen at de var kristne zuluer.

Stor glede
Meldingen om den første dåpen ble tatt imot med stor glede i Norge. Redaktøren i Misjonstidende skrev:

«Så er nå vår misjons førstegrøde innhøstet. Gud skje lov og takk! Vårt (misjons)selskap har vært trett. Men Herren vet i rette tid å tale med den trette, derfor er vi glade og vil glede oss!»

Den kjente salmedikteren Magnus Brorstrup Landstad jublet også da nyheten nådde ham i november 1858. Han ble inspirert til å skrive en salme med det samme, og den stod på trykk allerede i nyttårsnummeret av Misjonstidende i 1859. Nå var det tid for å synge om tvilen som var snudd til håp, om ventetiden som var omme, og om Guds ord, som aldri vender tomt tilbake. Salmen blir sunget den dag i dag, og heter «Oppløft ditt syn, du kristensjel».

Kilde: Artikkel av Torstein Jørgensen i Misjonstidende 6/7-2006

Expand Lukk Søk Meny Mer Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp