Meny

Danset inn ny bibelutgave

Foto: Gunnar Rangøy Last ned
Perefolket i Kamerun har fått ny bibelutgave. En slik begivenhet går ikke upåaktet hen i et folk som elsker sang og dans.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Tekst: Martin Eikeland

– Dette betyr alt for menighetene i dette området. Nå får vi en bibel med et språk som folk forstår, sier Bakari Etienne, som er «gamlepresten» i den lutherske kirken i det geografiske området hvor perefolket bor. Han var den første fra denne folkegruppen som blir ordinert til prest. I dag er han pensjonist, men fortsatt aktiv i både menighets- og kulturarbeid. Den nye bibelutgaven har et nytestamente der språket er fornyet, og i tillegg er Salmenes bok for første gang oversatt til perespråket.

Fra 20 kristne til full kirke
NMS har en lang og stolt historie i «perebyen» Gadjiwan. Dette er en av utpostene som var knyttet til misjonsstasjonen i Ngaoundéré. Her arbeidet det i sin tid både norske sykepleiere, lærere og prester.

– Da vi kom hit i 1972 var det i underkant av 20 kristne. Nå fylles kirken med mange hundre hver søndag, sier John Gunnar Raen, tidligere misjonsprest i byen og en viktig bakspiller for den nye bibelutgaven. Han har blant annet bidratt til å skaffe penger til nyoversettelsen.

I dag er det ingen NMS-utsendinger igjen i Gadjiwan. Bygningene som misjonærene brukte er overført til den lokale, lutherske kirken. Presteboligen blir brukt som kirkens gjestehus.

Fest i kirken
At en ny utgave av Det nye testamentet nå er klar til bruk, blir feiret med stor fest i Gadjiwan. Kirken er fullsatt av forventningsfulle kirkegjengere. Når den nye oversettelsen blir danset inn i en prosesjon, reiser hele den store forsamlingen seg. Idet generalsekretær Luc Gnowa i Bibelselskapet i Kamerun løfter opp den nye oversettelsen, bryter jubelen for alvor løs.

Musikken starter, sangen toner og hele menigheten svinger seg i dansen. Framme ved alteret er det noen av kirkens ledere som er mest ivrige i dansen. Blant disse er Konstanse Raen, bibelentusiasten og tidligere NMS-misjonær. Hun har jobbet med både oversettelsen og økonomien knyttet til det. Nå danser hun av glede over at arbeidet er fullført og at resultatet har blitt bra.

– Denne utgaven av Det nye testamentet er ikke bare en gave til kirken. Dette er til hele perefolket, blant annet muslimene. Når dere nå har fått et skikkelig skriftspråk, kan dere bedre ta vare på kulturen, sier generalsekretær Gnowa.

At langt flere enn menighetsfolk gleder seg over den nye bibelutgaven, ble tydelig da «bibeldansen» var på toppunktet. Blant dem som kastet seg inn i dansen, er nemlig den muslimske landsbysjefen i en av nabobyene.

Radikale språklige endringer
Den første oversettelsen av nytestamentet kom i 1986. Men på de drøyt 30 årene som er gått, har perespråket endret seg radikalt. I tillegg er den politiske og etniske situasjonen helt annerledes. I 1980-årene var mange av perefolket nyomvendt. Det var derfor vanskelig for dem å bruke religiøse ord som de brukte i sin animistiske gudsdyrkelse. Nå er denne situasjonen endret, forteller Konstanse og Gunnar Raen.

– De unge perene forakter lånord og vil isteden ha ekte pereord tatt fra deres opprinnelige kultur. De ser ingen problemer med å bruke ord og uttrykk fra de tradisjonelle, religiøse ritualene slik de eldre hadde. Dessuten bar nok den forrige utgaven preg av å være den første. Det betydde også at den hadde visse barnesykdommer. Disse er nå ryddet vekk, sier ekteparet.

Under mangotrærne
Etter den nesten fire timer lange gudstjenesten er det middag under de store trærne like ved kirken. Menigheten i Gadjiwan har samlet penger til festen i seks måneder. Utflyttede perer fra hele Kamerun har sendt hjem sine bidrag.

De mest celebre gjestene, som biskoper, landsbysjefer, kirkeledere og prester, samles til festmiddag i prestehuset – det som i sin tid var boligen familien Raen bodde i.  Resten av gjestene spiser under mangotrærne mellom dette huset og kirken.

Inn i skolen
Blant dem som stråler om kapp med den varme sola, er Hamadtoulde Djidba. Han har vært leder av språkkomiteen som har jobbet med den nye bibeloversettelsen i flere år. Til daglig er han rektor ved en grunnskole noen mil fra Gadjiwan.

– Denne utgaven kommer til å bety mye framover. I menighetene vil vi få et helt nytt redskap når vi skal vitne for andre og tjene Gud. Den gamle utgaven var viktig da den kom, men vi trengte sårt en ny nå, sier han, og fortsetter:

– Jeg ser også at skolen har nytte av den nye oversettelsen. Allerede i dag finnes det litteratur på perespråket, men dette blir bare i liten grad brukt i skolene. Når vi nå får et mer moderne språk, tror jeg veien til klasserommene er kortere, sier rektor Djidba, som forteller at perespråket bare blir brukt i liten grad i leseoplæringen.

– Problemet er at vi ikke har lærere som har kunnskap om dette. Vi har lesebøker, men mangler skolerte lærere. Nå har vi skriftspråket, en god bibeloversettelse og tilstrekkelig med andre bøker på pere. Vi mangler bare lærere som kan bruke dette i skolen, sier han.

Laget skriftspråk
Historien om hvordan det nye testamentet for første gang ble oversatt til perespråket henger også nøye sammen med misjonærlivet til ekteparet Konstanse og John Gunnar. For dem var det sårt at folket måtte skifte språk til fulani eller fransk når de kom til kirka. Men veien til å få eget skriftspråk og bibeloversettelse var lang. Men den utfordringen skremte ikke Konstanse. Hun grep den med begge hender. Fryktløs og med stor tålmodighet gjøv hun løs på å lage et skriftspråk.

– Vi kom til Gadjiwan i 1972 og konstaterte at arbeidet med å lage en egen bibel måtte prioriteres. Vi meldte om dette til ledelsen i NMS og ble sendt på et studieopphold hos Wycliffe (en spesialistorganisasjon for bibeloversettelse, red.anm.) i England. Det kurset ble begynnelsen på den festen vi har her i dag, smiler Konstanse, som etter 18 år forlot Kamerun.

Salmebok underveis
Siden har hun jobbet både i Norge, Rwanda og Etiopia. Hun har for lengst passert pensjonsalderen, men holder fortsatt et høyt aktivitetsnivå. De fire siste årene har hun og John Gunnar vært tilbake i Kamerun hvert år for å for å jobbe med de lokale oversetterne i Gadjiwan, mens Bibelselskapet har gitt teknisk hjelp med moderne dataprogrammer.

– I tillegg til at språket er fornyet og foredlet, har vi denne gangen med Salmenes bok. Det har vært spesielt viktig for katolikkene som også er med på dette økumeniske prosjektet, sier Konstanse, som også sysler med en salmebokutgivelse på perespråket. Salmene er samlet, men pengene til trykking mangler.

Under festgudstjenesten der den nye oversettelsen ble presentert, var det noen som tok til orde for at hele Bibelen nå måtte oversettes til pere. Konstanse og John Gunnar sier imidlertid at den jobben er det andre som må ta.

 

 

Dette er perefolket:

  • Pere er en folkegruppe som holder til på slettelandet vest for Ngaoundéré i Kamerun.
  • Folkegruppen teller et sted mellom 20 000 og 100 000 personer.
  • Perene var i flere hundre år et tjenerfolk, nærmest et slavefolk.
  • Perene er blitt kaldt for «kutin», et ord som betyr bikkje.

 

Les hele siste utgave av Misjonstidende

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp