Stor innsats i Morondava
Morondava sykehus ble grunnlagt i 2006 av SALFA, helseavdelingen i den gassiske lutherske kirken (FLM). Ikke bare pasienter fra nærområdet kommer dit, men også fødende kvinner langveis fra hvis fødselen ikke går fremover og de derfor kan trenge keisersnitt. Dessverre kommer de noen ganger for sent, slik at bare morens liv kan reddes. I tillegg til smerten ved å miste barnet man hadde gledet seg til, får noen kvinner også en fistelskade på grunn av fødselens varighet. En fistel er en kunstig kanal mellom livmor og blære eller tarm, eller i verste fall begge deler. Som et resultat mister kvinnene kontroll over avføringene sine, noe som fører til at de blir ekskludert fra samfunnet eller selv velger å leve i isolasjon. Noen av ektemennene skiller seg fra sine koner og finner seg en frisk kvinne som ikke lukter.
Fagkyndig hjelp ved sykehuset
Heldigvis finnes det hjelp for slike kvinner. De kan få en operasjon, og nærmest 95 % av dem blir helt frisk igjen. Det er Dr. Hery Rafanomezantsoa, direktøren og sjefskirurg ved sykehuset i Morondava som har spesialutdanning for å gjennomføre slike operasjoner. I 2024 ga han 130 kvinner et nytt liv gjennom en vellykket fisteloperasjon. Noen av kvinnene levde med fistel i mange år, et trist og ensomt liv, så ille at noen heller ville ha dødd i barsel. Jo kortere en fistel varer, desto større er sjansene for å bli helt frisk igjen. Dessverre er det omtrent 2000 nye tilfeller hvert år, mer enn sykehusene har kapasitet til. Morondava og de to SALFA-sykehusene i Vangaindrano og Fianarantsoa opererer omtrent 1000 kvinner hvert år, mens startens sykehus klarer å ta ca. 500.
Et verdensomspennende problem
Fistelskader finnes ikke bare på Madagaskar. I Etiopia ble det australske legeekteparet Cathrine og Reginald Hamlin først oppmerksomme på disse kvinnene i 1959. I 1974 grunnla de «Fistula-hospital» i Addis Abeba, hvor kvinner fikk gratis behandling. «Fistula Foundation» støtter verdensvidt sykehus slik at de kan tilby gratis operasjoner. Også sykehuset i Morondava får støtte gjennom «Fistula Foundation», og i tillegg støtter NMS operasjoner av kvinner som trenger mer enn én operasjon for å bli frisk.
Forebygging viktig
Det er veldig bra at kvinner med dette problemet får hjelp, men det hadde vært enda bedre om det ikke kom så langt. Derfor er det viktig med forebygging. Siden jeg som rådgiver for mor-barn-helse har erfaring med dette problemet fra Etiopia, la jeg frem forslaget om å bruke «Safe Motherhood» tilnærmingen også på Madagaskar og å overta noen av aktivitetene i fra dette prosjektet. «Safe Motherhood» prosjektet i Kamashi i Blånildalen i Etiopia, som pågikk fra 2015 til 2020, førte til en tydelig reduksjon i nye fisteltilfeller og viser varige resultater. Selv i dag er noen av «Safe Motherhood» ambassadørene fortsatt aktive, og besøker gravide kvinner i lokalsamfunnene deres og råder dem til å føde på en helseinstitusjon.
Møtet ved Betela sykehus
F.v.: Zonirina Herisitraka Fiantsosoanantenaina (Sitraka); Dr Fitahiana Razafindraibe, nestleder i prosjektet «Helsetjenester for mor og barn» (MCHP); Sonja Küspert; Dr Hery Rafanomezantsoa; Haingondrahona Randriamihaja (Andry); Elie Jean Raharinirina; og Santa Neli Andrimalala.
I slutten av oktober besøkte jeg derfor sykehuset i Morondava sammen med Sitraka som også jobber for NMS. Der ble det en fruktbar diskusjon om erfaringene fra fistelprosjektet i Etiopia med Dr. Hery, madame Santa, lederen for sykehuset, jordmoren Elie, og Andry, som er ansvarlig for fistelbehandling i Morondava. Jeg kunne dele mine erfaringer med dem og dele ut materialer med forslag for en aktivitetsplan. Planen er å starte i det små neste år og utvide aktivitetene og budsjettet på grunnlag av erfaringene som er vunnet. Min etiopiske kollega og tidligere prosjektleder i Kamashi, Mr. Desalegn, er villig til å støtte teamet i Morondava og bistå ved eventuelle spørsmål.
Engasjerte ansatte
Sykehuset har så mange pasienter at de både trenger mer personale og større plass. Akkurat nå prioriteres det et annet bygg med operasjonsstue, slik at flere operasjoner kan utføres. For å sikre at alle pasienter fortsatt får god behandling, jobber det dedikerte helsepersonellet ubetalt overtid, om nødvendig. I tillegg samler de inn penger hver torsdag som gis til pasienter som ikke kan betale for behandlingen eller for maten sin. For en innsats!
I bakgrunnen står mottoet av sykehuset: Izay mazoto misafo tsy ho tampohin’ny loza» som kan omtrent oversettes med «Vi som flittig går til svangerskapskontroll opplever ingen ubehagelige overraskelser».