Rett før påske hadde jeg muligheten til å være sammen med fagfolk fra SIL på en kurs i traumebehandling i Arba Minch sør i Etiopia. Prosjektet "Traumebehandling av et prøvet folk" ble initiert av den kristne språk- og misjonsorganisasjonen SIL Etiopia og er todelt: Det jobbes både med fredsbygging og traumebehandling.

Fredsbygging

Haftee Waaqoo er svært kompetent og har lang erfaring i fredsbygging.

Da jeg kom til Arba Minch var den ukelange opplæringen i fredsbygging nettopp avsluttet. 30 utvalgte deltakere, alle sammen menn i nøkkelfunksjoner, fikk høre om konflikter, dimensjonen av en konflikt, ulike konflikfaser, aktører, og om fredsbygging. Disse 30 deltakerne fra tre forskjellige folkegrupper i sør som levde fredelig sammen inntil for noen få år siden, skal nå dra tilbake til hjemplassene sine og formidle videre det de har lært. De skal lage handlingsplaner og opprette komitéer for å jobbe med fredsbygging og forsoning. Her skal også kvinner, ungdommer og barn være inkludert. For å sikre at alt blir forstått og videreformidlet på rette måten, skal denne prosessen på grasrota få tett oppfølging. Workshopen ble ledet av presten Haftee Waaqoo. Han har mye erfaring og kunnskap.

Traumebehandling

Fra venstre: Yonathan, Simret og Abraham er et godt team som ledet kurset i traumehealing profesjonelt med mye variasjon.

Så startet vi med workshopen om traumebehandling. Vi, det var Simret Fekadu, Yonathan Agegnehu og Abraham Tuji fra SIL som er et godt innøvd team. Også denne gangen var det 30 deltakerne, 29 menn og én kvinne fra samme området som deltakerne ved fredsbyggings-workshopen. Det er ønskelig at flere kvinner deltar, men grunnen for mannsdomineringen er at det som regel er men som innehar nøkkelposisjoner, og at det er veldig vanskelig for kvinner å være borte fra familien i en hel uke.

Undertrykte følelser ødelegger normalt liv og må behandles

Når belastningene, følelsene og traumene er for mange er det ikke lenger mulig å holde dem skult, de kommer til overflaten.

Folk undertrykker ofte konflikter, traumer og følelsesmessig stress, noe som tar enorm energi og som har en negativ innvirkning på hele livet. Grunner for dette kan være skam og frykten for å se svak ut eller regnes som «taper». Alle krefter må brukes til å holde noe skjult, og et normalt liv er ikke lenger mulig. For å demonstrere dette ble tomme plastflasker plassert i en stor balje med vann. En deltaker prøvde å holde dem under overflaten, men etter hvert som flere og flere flasker ble lagt til, var det ikke lenger mulig.

En god lytter og medvandrer

Simret går med deltakerne gjennom de forskjellige stadiene ved et trauma: den første fasen er sinne og fornektelse.

Simret og Yonathan fremførte et rollespill som viste, hvordan en kan være en god og dårlig medvandrer. Simret var såret og bekymret og møtte en prest. Mens de gikk, fortalte hun om det grusomme som hadde skjedd. Presten gikk ikke nærmere inn på dette, men kom med ordtak og bibelsitater og lot Simret like deprimert og alene tilbake.

Den andre gangen satte presten og Simret seg ned og han lyttet oppmerksomt til henne. Selv om han ikke kunne gi henne en konkret løsning på problemene hennes, følte hun seg sett, hørt og forstått. Hun kom styrket og trøstet ut av samtalen. En deltaker som selv var prest, innrømmet at han dessverre gjenkjente seg selv i personen av første runde i rollespillet og lovet å bli en bedre lytter i fremtiden.

Vitnesbyrd

Etterpå fikk de som ville muligheten til å fortelle sin egen historie. Grusomhetene som fant sted og som tynget deltakerne hardt, ble rapportert under tårer. En person sa at han hadde selvmordstanker og var fullstendig fortvilet før workshopen startet.

Målet med traumebehandling

På samme måten som med fredsbygging skal deltakerne videreformidle erfaringene med terapimetodene fra workshopen når de kommer tilbake til hjemplassene sine, noe som vil føre til store ringvirkninger.

Dette arbeidet er svært viktig i et land som opplever så mye vold og grusomheter. Be gjerne for alle som bygger bro mellom mennesker og som jobber med forsoning, for mennesker som lider under traumer og for landet Etiopia generelt.

NMS støtter to svært ulike prosjekter i det vestlige Etiopia. Felles for dem er at det dreier seg om språkarbeid for minoritetsgrupper og at samarbeidet for det mest skjer online. I begynnelsen av februar fikk jeg anledning til et personlig besøk av prosjektene og noen svært hyggelige møter med gode kollegaer.

I 2004 ble det bestemt at «mao-folket» skulle stå i fokus for NMS sitt arbeid i Vest-Etiopia. Det var imidlertid nødvendig med mange års forskning for å forstå hvem disse «mao-folkene» er, hvilken plass de har i det kompliserte multietniske samfunnet i Vest-Etiopia og hvilke språk de ulike gruppene snakker. Siden 2017 har NMS støttet prosjektet «Mao Sustainable Identity», som blant annet jobber med å lage ei ordbok for hozo-språket med en spesielt utviklet ortografi som danner grunnlaget for det videre arbeidet med bibelfortellinger, sanger og oversettelser.

Dette teamet har jobbet med hozo-ordboka i snart 4 år. F.v. Seid Imam, Olana Lencha og Klaus-Christian Küspert

Normalt skjer ordbokarbeidet gjennom daglige videomøter med kollegaene i Asosa. I begynnelsen av februar fikk jeg imidlertid anledning til å besøke dem personlig. Disse dagene var svært fruktbare. Vi kunne diskutere mange spørsmål i forbindelse med en gjennomgang av noen av de nesten 2500 oppslagsordene med tilhørende eksempel-setninger. Vi håper at ordboka kan publiseres innen utgangen av 2024. SIL, vår lokale partner og prosjekteier, ba meg om å fortsette arbeidet som frivillig konsulent for mao-språkene når jeg snart går av med pensjon.

Jeg fikk muligheten til å følge oversetterteamet på et kurs i bruk av paratext-programmet ved SIL i Addis Abeba. Bak f. v. Zegeye Belew, Klaus-Christian Küspert, Lozran Ayana: Foran f.v. Alagawerash Fotane, Rev. Sudi Gote, Meles Erana.

Det andre prosjektet jeg følger opp som konsulent, er oversettelsen av Det gamle testamentet til sør-gumuz-språket. Arbeidet med gumuz-folket sto helt i begynnelsen av NMS sitt arbeid i Etiopia og har fortsatt høy prioritet.

I motsetning til de ulike mao-språkene er gumuz nå et forholdsvis utviklet skriftspråk som også brukes i skolen, og flertallet av gumuz er kristne. Det er derfor på høy tid at den første fullstendige bibeloversettelsen til (sør-) gumuz snart blir ferdigstilt. «Sør-Gumuz-Prosjektet» med sine høyt kvalifiserte oversettere har jobbet siden 2020 med oversettelsen av Det gamle testamentet til moderne gumuz. Prosjektet eies og drives av det etiopiske bibelselskapet (EBS).

Også her foregår samarbeidet vanligvis ved hjelp av videokonferanser. Dette fungerer bra, men kan ikke helt erstatte fysiske møter. Under prosjektbesøket i februar kunne vi sammen sluttføre revisjonen av Jobs bok og diskutere noen teologiske og tekniske spørsmål, for så å sende teksten til Bibelselskapet for videre kontroll. Dr. Haileyesus, lederen for oversettelsesavdelingen i EBS  (se bildet på toppen), berømmet oversetterne for deres utmerkede arbeid og ba NMS om å fortsatt stille en engasjert konsulent til rådighet for prosjektet for å sikre kvaliteten av oversettelsen.

Det er en glede å møte kollegaene i Asosa og slå av en prat over en kopp kaffe. F.v. Seid Imam, Mao-prosjektet, Hambisa Ayana, koordinator for Gumuz prosjektet, Olana Lencha, koordinator for Mao-prosjektet, Zegeye Belew, leder for Gumuz GT-oversettelsen og Klaus-Christian Küspert, prosjektrådgiver.

Turen til Asosa  var en stor glede – for det første fordi jeg med egne øyne fikk se kvaliteten, fremdriften og engasjementet i arbeidet med disse to språkprosjektene, og for det andre fordi møtet med de gode, motiverte og hjertevarme kollegaene våre var svært hyggelig. Så forlater jeg Asosa og arbeidet mitt der med ett øye som gråter og ett som ler.

Julehilsen på gumuz fra kollegene i Blånildalen

«Vi er glade for at dere har nådd høytiden av Jesu fødsel.» Sånn omtrent lyder den direkte oversettelsen av julehilsenen på gumuz. Litt omstendelig kanskje for oss om har et kort og greit (og før-kristent) ord som «jul» for «høytiden av Jesu fødsel», men uten tvil en god beskrivelse av hva det virkelig dreier seg om: Vi er oppriktig glade for at vi igjen kan feire at Jesus ble fødd og Gud ble menneske!

Dagaŋga baadagayesh ká-ziifaŋ mpok’w Yaasus.

Zegeye Belew leder gumuz bibeloversettelsesgruppen. Han har nå mye erfaring og en sikker følelse for språk og stil

Denne julehilsen på gumuz kommer fra tre gode kolleger, Rev. Sudi Gote, Zegeye Belew og Lozran Ayana som har jobbet utrettelig i mange år for å oversette Bibelen til gumuz. Jeg har det store privilegiet å samarbeide med disse tre kunnskapsrike og trofaste kollegene, og jeg tror vi kan være fornøyde med det vi har fått til de siste årene.

Vi har jobbet med Det gamle testamente siden slutten av 2020. Som forventet begynte det hele med skapelsen av himmelen og jorden (1. Mosebok). Så kom flere Mosebøker og noen historiske bøker. I år hadde vi noen «harde nøtter» å knekke. Vi startet med 3. Mosebok og fortsatte med Ordspråkene; deretter kom Dommerne og nå har vi bare noen få kapitler igjen av Jobs bok, så er målet nådd for i år.

Utfordringene disse bøkene byr på kan være svært ulike. Mens det i 3. Mosebok ofte var juridiske og administrative termer og forestillinger som var vanskelige å forstå og å oversette, var utfordringen med Ordspråkene å finne de riktige bildene som er forståelige i Gumuz-kulturen uten å være for fjerne fra originalteksten. Dommerne derimot er en lang rekke krigshistorier med mange gjentakelser, men forholdsvis enkelt å oversette. Jobs bok  er full av visdom og byr på store muligheter for dype diskusjoner om Gud og mennesker, liv og død. Dessuten er det en utfordring i seg selv å oversette en poetisk tekst.

Det er gode tekniske muligheter for å samarbeide over lange avstander. Her jobber vi med revisjonen av et kapittel av Jobs bok, hvor tilbake-oversettelsen fra gumuz vil bli sammenlignet med mange andre oversettelser (hovedsakelig Vulgata) og kommentaren til den hebraiske teksten.

Det er fascinerende å kunne dykke så dypt inn i Bibelens verden og inn i et helt annet språk og en ny kultur, og ikke minst å ha et tett samarbeid med gode kolleger tvers over kontinentene. Takket være daglige videokonferanser, skrider gumuz oversettelsesprosjektet raskt frem, og vi håper å ha fullført oversettelsen og revisjonen av Det gamle testamente innen utgangen av 2026. Det ville være et stort skritt for de kristne i gumuz området og for hele gumuz samfunnet, som da ville ha en verdig plass i rekken av «skriftspråkene» og et godt og trygt utgangspunkt for videreutviklingen av gumuz kultur og identitet.

Dagaŋga baajadagaayesh ká-ziifaŋ mpok’w Yaasus

«Vi er glade for at dere har nådd høytiden for Jesu fødsel.» Oversettelsesteamet av Det gamle testamente på gumuz ønsker dere alle en velsignet jul!

16 gumuz og mao ungdommer deltok på klima-workshopen i Assoa i oktober. Der hadde de mulighet til å diskutere effektene av klimaendringer i deres nærmiljø og å utvikle strategier for å dempe disse. Deltakerne foreslo konkrete tiltak for lokalsamfunnene deres.

Klima er et viktig tema i verden, men for det meste ikke så mye i fokus på landet i Afrika. Temaet for workshopen ble imidlertid foreslått av ungdommene selv. En av deltakerne var Rev. Sudi Gote, en ordinert pastor og gumuz bibeloversetter fra Blånildalen. Hun sier at hun lærte mye på workshopen, spesielt at klimaendringer påvirker alle på jorden, ikke bare de som bor på den nordlige halvkulen. I tillegg lærte hun at virkningene av klimaendringer ikke er begrenset til planter og dyr, men at de påvirker også menneskers helse, matsikkerhet, økonomisk vekst og politisk stabilitet. Hun sier:

Det er så liten interesse for alt dette i Kamashi-området. De tror at landsbygda ikke vil bli påvirket. Vårt folk er ikke klar over effektene av klimaendringer på hele deres eget liv og levebrød.

Reverend Sudi (t.h.) i samtale med Olana, koordinator for mao prosjektet. Sudi blir engasjert når det gjelder miljøet.

Klimaendringer er et globalt problem og må tas opp før det er for sent. Rev Sudi håper at hun kan inspirere andre til handling. Hun er fast bestemt på å gjøre en forskjell og bidra til å skape en grønnere og mer bærekraftig fremtid. Ved å dele sin kunnskap med folket i Kamashi-området, håper Rev Sudi å inspirere og motivere andre.

  Gud skapte verden så vakkert. Vi er Guds barn. Vi er bare nødt til å ta vare på skapelsen hans, sier hun.

Å være kvinnelig pastor og drive aktiv bevisstgjøring om miljøet samtidig er ikke så lett. Det krever mot og engasjement for å kunne dele dette budskapet med verden. Derfor er hun en inspirasjon for mange i området. Det er tider når vi overser de små utfordringene vi møter hver dag fordi vi ser bare på de store problemene. Ofte glemmer folk at Gud skapte denne perfekte verden for hver enkelt av oss, og de fleste mener at spørsmålet om klimaforandring og miljøødeleggelse ikke bør stilles av pastorer, spesielt ikke av kvinnelige. De klandrer henne for å gjøre andre ting enn det en pastor burde si og gjøre.

Folk spør meg ofte hvorfor jeg snakker så mye om miljøet? De mener at jeg bare bør forkynne om Bibelen. Men de glemmer at det er Gud som har skapt alt så vakkert, og at det er mitt ansvar som pastor å minne dem om Guds store verk.

Drivkraften for miljøengasjementet til Sudi er Bibelen. Det å bevare Guds vakre skapelse er en oppgave enhver kristen har.

Videre sier Sudi at folk i Asosa-området er veldig opptatt med den daglige overlevelseskampen. De tror ikke at klimaendringene har noe med livet deres å gjøre, og mener at det hele er et vestlig problem, ikke noe afrikansk. Derfor er det viktig å bevisstgjøre dem om viktigheten av å være engasjert for miljøet på bakgrunn av evangeliet. Vi sliter med å brødfø familiene våre hver eneste dag. Derfor må vi få folk til å forstå sammenhengen med å beskytte miljøet og sørge for nok mat og rent vann.

Workshopen ble avsluttet med en felles forpliktelse til å samarbeide for å beskytte miljøet og adressere effektene av den globale oppvarmingen. Vi ble også enige om å organisere flere workshoper i fremtiden om dette temaet. Med dette fikk workshopen en vellykket avslutning med en god følelse av enhet, samarbeid og vilje til å bekjempe klimaendringer.